Mammadagen!

Jeg har bare vært mamma i 10måneder (om man ikke regner tiden mini var i magen), og har enda verken levert i barnehagen, sett lillegutt opptre på skoleavslutning eller lært han å sykle. Men allikevel føles det som jeg har vært mamma i evigheter, for var det et liv før denne plutten kom til verden? På mange måter føles det som om han alltid har vært her- vår lille rampegutt, med de største blå øynene, de søteste små hendene med smilehull på, og det største smilet med 7 små tannebisser. 

Forstå meg rett, jeg levde virkelig livet før han kom også, og brukte 20-årene til å reise, feste, studere utenlands, shoppe bort alle pengene mine, og jeg var impulsiv og en livsnyter på alle mulige måter:) Men det var da lillegutt kom at livet mitt virkelig gav mening<3 -For det føles slik, at min primære oppgave i livet er å elske, beskytte og lære han å leve- samme hvor klisje det høres ut:) 

Jeg gleder meg til fortsettelsen: til å snakke sammen, mange gode klemmer, turer til lekeplassen, nydelige tegninger på kjøleskapet, bursdagsselskaper med masse små gærninger, sykkelturer, å lese godtatthistorier på sengekanten, å hjelpe med leksene, julaftener med forventningsfulle barn, koselige familiekvelder med god mat og spill, ferier, hytteturer, hverdag&fri. Til et hjem&et liv fylt med latter, barn og kjærlighet:) 

Gratulerer med morsdagen alle mammaer der ute! :)

-S-