Vårforkjølelse her hjemme

Den siste uken har vi vært forkjølet på rundgang og det har skjedd svært lite her. Jeg har ikke vært ordentlig forkjølet siden jeg var gravid sist, lillegutt har klart å holde seg unna de værste baseluskene i vinter, og min kjære har immunforsvar som en norsk viking, og hadde ikke vært syk på over 4 år, så da var det vel på tide her:)

Så nå har vi alle tre snufset og hostet gjennom dager&netter på rundgang, men nå begynner det heldigvis å lette:) Gleder meg til en tur ut imorgen for å få litt frisk luft! Ikke vært utenfor døren siden fredag så begynner å føle meg litt småklaustrofobisk:)

Men stunder som dette, når plutten bare vil være inntil mammaen sin, det er stunder jeg verdsetter og som jeg vet jeg kommer til å savne når lillegutten min blir større:)

God bedring til alle dere som er pjuske om dagen! :)

-S-

Pregnant in heels?

Før jeg ble gravid første gangen, hadde jeg en idé om hvordan det skulle være å gå gravid. Jeg hadde planer om å være 'pregnant in heels'- slank&flott med en liten kulemage. Det ble ikke helt slik jeg hadde tenkt meg, og mine høyhelte sko havnet fort på hylla til fordel for lave, komfortable sko. 

I min forrige graviditet jobbet jeg på kontor, og rundt 4 måned begynte jeg å få sterke smerter nederst i korsryggen og i halebenet etter mye sitting. Jeg forsøkte forskjellige sittestillinger, sto innimellom med hevet pult, men smertene forverret seg raskt og til slutt klarte jeg knapt verken å gå, stå eller sitte. Smertene var der hele tiden, og skapte også en uendelig rekke med søvnløse nettet der jeg forsøkte å legge meg i en komfortabel stilling, mens det strålte av smerte i begge hoftene. 

Siden dette var min første erfaring med graviditet, hørte jeg på alle som sa at 'graviditet er ingen sykdom', og 'det skal gjøre litt vondt her og der', og gikk med smertene i månedsvis før jeg begynte med behandling. Da jeg endelig fikk hjelp av kiropraktor (på Bekken&Barn) hadde jeg gått med låsning så lenge at det hadde blitt betent. Jeg fikk god hjelp, og selv om smertene ikke forsvant, ble det mye lettere å bevege seg og jeg følte meg faktisk bedre de siste ukene av svangerskapet enn jeg hadde gjort på månedsvis:)

Alle svangerskap (og kropper) er forskjellige, og selvsagt er det å være gravid i seg selv ingen sykdom, men når det gjelder svangerskapsrelaterte smerter/plager som er så sterke at du ikke fungerer i hverdagen, da kan det regnes som 'sykdom' i mine øyne.

Jeg var såpass heldig at da min forrige graviditet var over, var det som om bekkenet, ryggen og alt 'klikket' seg på plass i løpet av et par uker, og jeg slapp varige plager. Jeg følte meg så lett&sprek, og nærmest spratt rundt med barnevogna på tur. Smertene ble fort glemt, og månedsvis med babykos lå foran meg:) 

Da lillegutt var ca.6 mnder, ble jeg gravid igjen, og jeg tenkte at siden det var så kort tid siden forrige graviditet, kanskje det ikke kom til å bli like smertefullt når bekkenet vider seg ut igjen? Men så sannelig, rundt 4 mnder på vei begynte det på samme måten som sist.. Denne gangen er jeg hjemme med lillegutt, og dagene mine innebærer ikke sittende arbeid, men leking, trilling, løfting etc, men smertene er de samme. Maskineriet føles stivt og uberegnelig, og går jeg en lang trilletur (som jeg forsøker å gjøre nesten hver dag for begges beste), stivner alt til og jeg klarer knapt å gå til toalettet resten av dagen. Heldigvis er lillegutt stor nok til å trives med å rusle langs møbler og leke på gulvet så det blir ikke så mye bæring lenger. Denne gangen kjente jeg igjen tegnene, og har begynt med kiropraktorbehandlinger allerede, så forhåpentligvis forverrer det seg ikke like raskt som sist. 

Tiden går fort mot sommer, og all verdens plager er selvsagt verdt det når det er en liten bebis i andre enden! :) Jeg ser frem til å gå turer med begge mine små, trene og komme i god form etter to tette svangerskap og få kroppen min tilbake:) Men det er en god stund igjen, og jeg skal nyte denne tiden med voksende mage, spark innenfra, forberedelser til vår lille jente, og kose meg med lillegutt som snart blir storebror:) 

Dette er ikke ment som klaging, bare en beskrivelse av min opplevelse:) Jeg har vært heldig nok til å ikke få noe særlig svangerskapskvalme, så der er jeg heldig! Alle kropper og svangerskap er som sagt forskjellige, og dette er min opplevelse:)

Hadde dere noen sterke plager under svangerskapet(ene)? I så fall hvilke?

Ha en fin dag videre! 

-S-

Reisetrille i boks!

Endelig har vi skaffet oss reisetrille:) Etter mye research på nett, kom vi frem til  denne herligheten fra Akta Graco. Den heter Evo, har vendbar sittedel, er lett å slå sammen, enkel å manøvrere, og man kan kjøpe babybag separat og bruke den fra fødsel av:) Det siste året har vi drasset med oss Stokkevogna til Sverige, Mallorca, Risør, Tønsberg og på 1000 shoppingturer, så det blir deilig å la hovedvogna bli igjen hjemme og bare ta med seg trillen på reiser og bilturer fra nå av:)

Her tester Lillegutt trillen hjemme før vi gikk tur i dag:

Nå har vi testet den ute i herlig vårvær, og lillegutt både liker den, og sov godt i den så den er godkjent! 

Sittedelen kan justeres i tre vinkler (den ene flat liggestilling), kalesjen er stor og gir mye skygge (den kan også justeres), og det fulgte med en tynn fleecepose som passer til vårvær, og regntrekk. Veldig fornøyde med kjøpet!

Ha en flott vårdag videre!

-S-

Tilbake i barnevognsjungelen.

Siden vi venter en liten prinsesse i juli, når Lillegutt bare er 15mnder, trenger vi en søskenvogn. Jeg har trålet nettet etter info og brukervurderinger, men blir bare mer og mer forvirret.. Jeg trodde at jeg nå hadde blitt 'ekspert' på vogner etter å ha dyttet rundt på en i nærmere 1 år (og gjort research opptil flere ganger), men det er jo så mange ting å tenke på! Og når det gjelder søskenvogner er det enda noen ting å vurdere- bredden på vogna (helst så smal som mulig), mens barna fortsatt sitter komfortabelt, tyngden, plassen den tar i bilen når den er sammenslått, og om setene kan snus begge veier.. Jeg tror vi kommer til å gå for en Bugaboo Donkey fordi den har mye av det vi ser etter, men jeg har også lest at den kan ha litt 'barnesykdommer' (bl a med understellet) siden den er ny på markedet.. Huff, er det virkelig så vanskelig? Den er veldig stilig da, så det er jo et pluss! -Og hjulene kan virkelig ikke være dårligere på terreng/vinterføre enn Stokke, så det er jo noe:)

Noen som har tips til søskenvogn som fyller kriteriene? (ikke for bred, god plass til begge barna, vendbare sittedeler, ikke for tung/stor)? Mottas med takk! :)

Ha en fin dag og helg:)

-S-

Gravid & småbarnsmor <3

Ukene løper avgårde mot vår, lillegutt vokser (snart 11 mnder!), og magen vokser:) Forrige uke var vi på ultralyd og fant ut at det er en liten jente, så det er jo stas! Koselig å ha en av hver, og ser for meg at det blir mange koselige stunder med lillegutt som storebror, med lillesøster som dilter etter..<3 Synes fortsatt det er så rart at lillegutt skal bli storebror! Er spent på hvordan det kommer til å gå, om det blir noe sjalusi etc, og håper det går fint. Han er jo bare 15mnder når lillesøster kommer, så tenker at han fort blir vant til det og glemmer at det noen gang har vært annerledes:) 

Etter å ha pratet med flere som har tette barn, har vi bestemt oss for å ha lillegutt hjemme det året vi er i permisjon med lillesøster. På denne måten har vi mer tid sammen med han, han kan bli vandt til å ha en liten baby i huset, og han føler seg ikke 'glemt' el. Det hadde nok gått helt fint om han begynte i barnehage nå også, men dette føles riktig for oss:) Det blir nok hektisk i starten med to barn hjemme med forskjellige behov. Men som jeg har lært det siste året, går alt i perioder, så det kommer nok til å gå seg fort til, og så skal vi nyyyte tiden sammen:) Noen får jo tvillinger, og de klarer helt fint å ta vare på to små, så da klarer nok jeg (vi) det:) 

Det føles litt rart å bli større og større igjen, og planlegge en ny periode med amming, nattevåking, og en liten bylt som bare vil ligge på brystet å kose samtidig som jeg egentlig skulle ha vært 'back in shape' og klar for å starte arbeidslivet igjen som mine barselvenninner gjør for tiden. Men jeg trives hjemme med lillegutt, og er takknemlig for tiden vi har sammen:) 

Denne graviditeten er foreløpig ganske annerledes enn den forrige (bortsett fra at    jeg har begynt å få bekkensmerter igjen- har startet behandling tidlig denne gangen!), og så har jeg hatt noe legen tror er 'svangerskapsmigrene' i noen uker.. Det kommer og går, men er frustrerende når det eneste som hjelper er å ligge i mørket med kald klut på hodet .. Har forsøkt kiropraktorbehandlinger, men foreløpig er det ikke borte, så håper det forsvinner snart! De fleste behandlinger kan ikke utføres på gravide (grunnet manglende forskning på gravide), så er ikke så mye å gjøre med.. Men, ellers er alt bra, og som alt annet går jo denne perioden også over:) Heldigvis har jeg en fantastisk forlovede som stepper opp ekstra når det trengs- det er jeg takknemlig for! <3 

I dag skal vi i navnefest, så det blir hyggelig:) God helg til dere!

-S