Lakenskrekk?

Begge miniene mine har lakenskrekk.. (akkurat som mammaen sin? Alltid noe som er mer spennende enn å sove!). De sovner til slutt, men de må bysses, vugges, trilles, synges, nynnes og strykes til de blir lurt inn i drømmeland.. Vi har prøvd masse forskjellige ting, og noen ting har funket i perioder, men så skjønner de hvorfor vi synger nettopp den sangen igjen og igjen, og nekter å sove til vi finner på noe nytt. 

Lillegutt sovner greit i vognen på dagtid, men tar entall evighet å legge på kvelden. Nå er han i en periode der han synger med når vi synger nattasang, så han sovner ikke akkurat av det, og ender opp med å holde hånden min mens jeg nynner til jeg er heeeelt sikker på at han sover søtt (dette kan ta tid, så det blir ikke så mye igjen av kvelden). De siste månedene har han våknet opp hver eneste natt, og til slutt må min kjære legge seg der inne på madrass slik at han kan si 'hysj, sove nå- jeg er her' etc så han sovner igjen. Er han ikke der inne og kan si dette med en gang, så gråter lillegutt til han våkner ordentlig, og til slutt vil stå opp (selv om klokken er 4 på natten..). Så det er ikke en god løsning, men vi får i alle fall sove litt alle sammen.

Hennie sovner greit på kvelden, men våkner fortsatt ofte og vil ammes på natten, og hun er vrien å få til å sovne på dagtid.. Hun kan være trett som en strømpe, men nekter allikevel å sove uansett hva jeg gjør.. Nå kommer påsken snart, og planen vår da er rett og slett å implementere gode søvnrutiner.. Det blir nok noen slitsomme netter, men da kan vi sove på skift på dagtid, så blir det forhåpentligvis lettere etterpå:) Vi har gjort dette før, men det er lett at det sklir ut når man er sliten og man ikke orker å ta tak i ting for å gjøre det bedre på sikt. Når man er zombietrett midt på natten er det lett å velge den løsningen som gjør at man får sove der og da- ikke hva som er lurest i lengden:)

De sover heldigvis når vi går tur med vogna, men aldri lenge samtidig- sovner en, så våkner den andre. Det er jo 15 måneder mellom, og Bitteliten trenger fortsatt å sove to ganger på dagtid mens Lillegutt bare trenger en, så det er jo ikke så rart at de ikke er synkroniserte.. ;) 

Det som er deilig med å være tobarnsmamma, er at nå vet jeg jo at dette er en periode- og ingen perioder varer for alltid. Med Lillegutt tenkte vi innimellom at 'åh, er det sånn det skal være fremover- da blir det vel ikke noe søvn på oss lenger da!', men nå vet vi at plutselig en dag er en periode over og en ny starter. Jeg husker vagt at det var en periode Lillegutt våknet kl.04:15 hver morgen- og ville stå opp.. Den perioden gikk heldigvis over, og nå sover han heeeelt til ca.6..;)

Men vips, så er de tenåringer, og vi må sikkert vekke syvsoverene i 11-tiden for å få sett de litt før de skal ut å farte- da kommer jeg nok til å savne alle søvnløse netter og grytidlige morgenen<3

Noen andre som har barn med lakenskrekk? :)

Ha en fin dag!

-S-