Tar på seg sekken og drar

Lillegutt har hatt innkjøring i barnehagen denne uken, og det har gått over all forventning! Jeg var usikker på om det at han har vært hjemme med meg såpass lenge ville føre til det ville bli en vanskelig overgang å få nye omsorgspersoner i barnehagen, men du har gått strålende! Han virker trygg på oss, segselv og de rundt seg, og selv om noen episoder der han vil ta på sekken å dra hjem til mamma&pappa, har det gått veldig bra i følge barnehagen:) Sekken har blitt symbolet på hjemreise, og når han føler seg litt usikker, tar han den med seg rundt. Her om dagen sov han formiddagsluren mens han klamret seg til den i vogna.. Søten<3

Den fantastiske barnehagesekken!

Jeg er utrolig glad for at vi har hatt muligheten til å ha han hjemme såpass lenge, at vi nå følte at han var virkelig klar for å begynne- på alle måter. Jeg er absolutt klar over at ikke alle har samme muligheten til å være hjemme til barnet er 2 år, og ikke alle synes det er best for sine barn, men i mine øyne har dette vært riktig i vårt tilfelle:) 

Kos etter barnehagen:)

Jeg får ikke muligheten til å være like lenge hjemme med lillegull, men jeg har henne hjemme en periode fremover i alle fall, så håper jeg hun kan ha redusert tid der når hun starter en gang ila høsten.

Fortsatt så liten<3 (synes mamma).

I bunn og grunn må hver enkelt familie finne ut hva de ønsker, og hva som passer for dem. Har man lyst&mulighet til å utsette barnehagestart til barnet er mer klar for det, bør man gjøre det. Og hvis man ikke har mulighet, eller føler barnet er klar for det, er det bare å starte:) Det er mye synsing der ute som støtter begge sidene, men det er foreldrene som kjenner barnet sitt best, og vet hva som er best for akkurat dette barnet. 

Bare for en generasjon siden var det vanlig at moren var hjemme med barna noen år mens de var små, eller jobbet veldig redusert, og da startet jo barn senere i barnehagen. Jeg gikk i park fra jeg var 2år, og barnehage fra jeg var 3, og elsket det. Nå er vi heldigere enn noe annet land i verden, med lang foreldrepermisjon, og så slutter den brått, og de fleste går tilbake i 100% jobb mens de små begynner tidlig i barnehagen. Barna vokser så fort, og vips er småbarnsperioden over, og man har fortsatt x år igjen der man kan satse på karriere.. Jeg setter selvfølgelig pris på at det nå er likestilling på alle punkter, og at det ikke lenger er en selvfølge at det skal være slik, men i mine øyne er feminisme å selv kunne ha retten til velge hva man vil gjøre. Hvis man vil satse karriere burde man det, hvis man ønsker å være såkalt 'husmor' bør man det! 

Working girl vs housewife..

Hvis man (som jeg), føler at det blir feil å ha barnet lange dager i barnehagen fra de er så små, går det an å se på muligheter. Man kan jobbe redusert over en periode, man kan spare opp litt penger slik at man kan bli hjemme noen måneder lenger, eller man kan spørre om litt flex på jobben hvor man henter tidlig i barnehagen og får vært sammen med barnet før legging, og jobbe litt på kvelden (spørs jo hva man jobber med selvfølgelig). Man får jo 6000kr i kontantstøtte fra barnet er 13-23 mnder hvis man ikke har det i barnehagen, men for de fleste strekker ikke dette til, så da må man prøve å se på andre løsninger:)

Puh! Dette var bare en liten forklaring på hvorfor Lillegutt først startet i barnehagen som 2-åring, og hvorfor jeg ikke har hastverk med å innkjøre Lillesnupp.. For så fort man blir gravid, har plutselig alle en rett til å si sin mening om deg, barnet ditt, og valgene man tar..

Hvor er Lillegutt? Hehe

Lykke til alle som har startet, eller skal starte i barnehagen etter sommeren! Lillegutt gleder seg iaf til å dra dit hver dag og storkoser seg:) 

God helg! 

-S-